Sør-Odal Pensjonistparti forstår ikke hva den ”urbane kaffelattebygda” har med kommunens identitet å gjøre. Sør-Odal er bygda med de allsidige kunst- og kulturmuligheter og rike tradisjoner med håndverk, skog- og jordbruk. Skal vi legge til rette for befolkningsvekst, må ikke sentrumsutviklingen alene ha førsteprioritet, mens grendestruktur / utbyggingsmønster først blir aktuelt om 10 – 12 år.

I Sør-Odal er enkelt å stemme riktig. Kommunen har blitt styrt inn i en økonomisk krise med en rekke gale beslutninger i kommunestyret. Det er Ap som har hatt flertallet, og som derfor bærer det største ansvaret for dette. Så du som har stemt Ap tidligere bør velge et annet parti denne gangen. Sør-Odal trenger en nytt flertall.

Men også de andre partiene har del i ansvaret for krisen. De har vært med på de fleste av de gale beslutningene. Og de har sjelden klart å samle seg til en felles opposisjon. Derfor er det behov for nye politikere. Vårt mål for den kommende fireårsperioden er å sette en ny kurs i Sør-Odal.

Høstens valgkamp ble litt annerledes, kortere og med ”snillere” debatter enn før. I Sør-Odal har også den økonomiske situasjonen og vissheten om at vi går en vanskelig tid i møte, preget valgkamputspillene. Likevel har alle partiene i tur og orden gått ut med lovnader om å satse på barn, unge, eldre, skole, omsorg, boligbygging, næringsutvikling, miljø, kultur og fritidstilbud. Noen partier har også lovet å kutte eiendomsskatten, og alle framhever at økonomistyring er vår store utfordring. Uansett valgresultat vil resten av høsten, og noen år framover, bli en anstrengende øvelse i budsjettkutt for både folkevalgte, rådmann, ansatte og ikke minst innbyggerne i kommunen.

Årets valg handler først og fremst om hvilket samfunn vi ønsker oss, hvilken retning vi vil at utviklingen skal ta. SV går til valg under mottoet Ulike mennesker – Like muligheter. Vår politikk bygger på solidaritet, rettferdighet og fellesskap. Derfor har Sør-Odal SV løftet fram barn og unge, verdig omsorg og levende grender som våre hovedsaker.

Vi nordmenn er gode mennesker som vil det beste for våre neste. Dette viser seg blant annet i eldreomsorgen, hvor vi alle ønsker at våre eldre skal ha det godt. Likevel er det mye som ikke er bra nok, både nasjonalt og lokalt.

Sør-Odal er en av kommunene hvor det dessverre ikke er god nok eldreomsorg. God nok til at våre eldre får beholde et verdig liv også i sin alderdom. Dette må rettes opp, og vi mener vi har oppskriften.

1. Det er kommunestyret som avgjør hvor god eldreomsorgen blir når budsjettet vedtas. Politikerne må erkjenne at eldreomsorgen er en av de to viktigste tjenestene kommunen driver med (den andre er skole/barnehage). Etter en slik erkjennelse må det også følge vilje til å gi bedre økonomi i eldreomsorgen enn i dag.
2. Et hovedmål må være at man skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. De aller fleste trives best hjemme. Vi vil styrke kommunens hjemmetjeneste både i den delen som gir helsemessig hjelp, og i den delen som gir hjelp til renhold, innkjøp og lignende.
3. For mange eldre kommer det likevel en tid hvor man ikke kan bo hjemme, men trenger plass i en tilrettelagt omsorgsbolig, i et aldershjem eller i et sykehjem. I Sør-Odal har det vært for mange som har måttet vente for lenge på å få plass. Kommunen må gjøre en bedre beregning av hvor mange som kommer til å trenge plass, og sørge for å ha nok plasser til enhver tid.
4. Alders- og sykehjemmene skal ha nok bemanning til at de som bor der får godt stell. Man skal kunne stå opp og legge seg når man selv vil, dusje når man selv vil og kunne ta i mot besøk når man selv ønsker det.
5. Også eldre har behov for å delta i ulike aktiviteter sammen med andre. Vi mener det må sikres gode aktivitetstilbud for eldre for å aktivisere og skape hygge.
6. Demenssyke må gis kvalifisert helsehjelp. Tilbud om dagsenter/aktiviteter for hjemmeboende samt samtalegrupper og kurs for pårørende.

Pensjonistpartiet ønsker å framstå som et tverrpolitisk parti. Jeg vil stille spørsmålet; Hvilken retning vil pensjonistpartiet gå? Vil det følge den blå retningen med forslag om privatisering og konkurranseutsetting av tjenester innen omsorg til private? Eller har pensjonistpartiet tro på felleskapsløsninger der alle skal ha like muligheter til omsorg uavhengig av inntekt eller sosial status?

Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti har hele tiden hevdet at det nordlige alternativet ikke er den beste løsningen for ny Rv2 gjennom Sør-Odal. For oss er det helt uforståelig at Sør-Odal Arbeiderparti aksepterer Statens Vegvesen sine planer som vil rasere viktige bo- og oppvekstområder, med skoler, barnehager, aldershjem og helsetun. Nord-alternativet vil også rasere over 40 landbrukseiendommer og legge store arealer for matproduksjon under asfalt for evig tid.

I et barns verden staves kjærlighet med tre bokstaver: T – I – D!!

Barn trenger foreldre som har tid til dem. Tid til å leke, tid til å oppleve ting sammen, tid til å følge på aktiviteter osv. Foreldre har selvsagt selv et ansvar for å prioritere tid til barna sine. Men samfunnet må legge til rette. I Sør-Odal må kommunen fortsatt sørge for åpningstider i barnehage og SFO som passer for de som pendler langt til jobb. I tillegg er det viktig at barnehagene, SFO (og skolene) geografisk plasseres slik at foreldre kan levere barna på vei til jobb.

Dessverre opplever mange barn vanskelige tider fordi foreldrenes forhold går i stykker, og ender med at mor og far og flytter fra hverandre. I en skilsmisse er alle tapere, spesielt barna. Vi går derfor inn for at kommunen skal tilby gratis samlivskurs og foreldrekurs. Forebygging er nøkkelen.

Senterpartiet er et distriktsparti.

Vi vil at folk sak bo i grendene.

De beste velferdstjenestene skapes av trygge og kompetente ansatte. Mange ansatte i omsorgssektoren opplever i dag en arbeidshverdag hvor de ikke har tid til å gi eldre og pleietrengende den omsorgen de har behov for. Grunnbemanningen er mange steder for lav, og i tillegg går altfor mye tid med til byråkrati og papirarbeid.

SV går til valg med et løfte om en god arbeidsgiverpolitikk i kommunen. Vi vil sikre de ansatte retten til heltidsstilling og redusere bruken av midlertidige stillinger og vikarer til et minimum. En god arbeidsgiverpolitikk gir økt trygghet for de ansatte og bedre omsorgstjenester for innbyggerne.

På det flotte vannskianlegget i Sør-Odal har det i disse dager blitt arrangert både Europa og Afrika mesterskap. Det er imponerende hva de ivrige frivillige har fått til etter mange års iherdig arbeid. Det er mange som fortjener ros, takk og heder.

Da Sør-Odal idretts- og aktivitetspark A/S ble etablert var det først som vannskianlegg. Men det har vært planen at det skal legges til rette for mange aktiviteter på området. Her er noe av det som bør komme på plass:

• Skatepark/anlegg for BMX-sykler
• Fotballbane
• Bane for håndball og basketball
• Klubbhus med garderober
• Innendørs treningsrom med styrkeapparater og lignende
• Kiosk/kafe

Høyre vil åpne distriktene for initiativ og kreativitet. Høyre mener at viktige hovedutfordringer for å skape levende distrikter er å få ungdom til å ta utdannelse, og å åpne muligheter for den enkelte til å skape egen arbeidsplass.

For Sør-Odal sin del må vi se dette i en sammenheng hvor vi også ser på samferdsel og ønsket tilflytting. Slik status er i dag vil vi ikke klare de målene vi har satt oss for befolkningsvekst, noe vi sårt er avhengige av.

Vi står nå ved starten av en valgkamp som vil bli annerledes enn vi trodde. Vi er et folk som er påført både sorg og sjokk etter den tragiske terroren 22/7. Det vil ta tid før sjokket gir seg, og sorgen vil aldri bli helt borte, bare forandre seg.

I valgkampen bør det bli en «lavere» temperatur, og en forsiktigere retorikk og språkbruk. Vi bør være mykere med hverandre i denne perioden hvor vi skal bearbeide sorgen og sjokket. Og vi skylder spesielt de som ble drept, og de etterlatte, at vi viser dem respekt og heder, ved å føre en mykere valgkamp. Men vi må ikke la dette ønsket om en nedtonet debattform hindre oss i å ta opp spørsmål knyttet til innvandring og integrering. Dersom vi bevisst unngår dette temaet gir vi etter for terroren.

NRK Brennpunkt viste i vår et program som avslørte de store rusproblemene i Kongsvinger. Vi visste nok om dette fra før. Og vi vet at det er mange med rusproblemer i flere kommuner i Glåmdalsregionen.

Jeg stilte meg to spørsmål etter NRKs program:

1. Hvordan kan vi (samfunnet) hjelpe de som har fått problemer med rus?
2. Og hvordan kan vi unngå at flere får de samme problemene?
   Dette er vanskelige spørsmål som ikke har noe enkelt fasitsvar.

Så leste jeg nylig en blogg av en ung kvinne som studerer ved NTNU i Trondheim. Hennes tanker ga meg ikke bare et, men flere svar. For det finnes ingen standardløsning som passer alle. For det første er vi mennesker forskjellige. Hvis vi får rusproblemer har det ulike årsaker. Og det er behov for å gi hver enkelt som har fått et rusproblem tilpasset hjelp.

Jeg har med vilje avsluttet overskriften med et spørsmålstegn. For dette er ikke et innlegg hvor jeg beskylder noen for egoisme. Jeg vil derimot advare mot egoisme. Skoledebatten i Sør-Odal har antagelig bare så vidt startet. Det er langt fram før vi ser en konklusjon om hvordan skolestrukturen skal se ut. I de vurderingene vi skal gjennom må vi se bort fra egoistiske argumenter. Vi må finne ut hva som er best for hele Sør-Odal.

I Glåmdalen fredag 17. juni hadde Stina E. Fjeld Haukerud og Anja Granli Kværne et godt innlegg om hvor viktig det er at det tilbys en likeverdig skole for alle elevene i kommunen. Det bør altså ikke brukes uforholdsmessig mye ressurser på grendeskolene, slik at den største skolen på Korsmo får mindre per elev. Dette har Haukerud og Kværne helt rett i. Men dét trenger likevel ikke bety at alle grendeskolene skal legges ned. For vi må se lenger fram i tida, og ta hensyn til mange faktorer.

Jeg ønsker meg i Sør-Odal etter valget til høsten:

Den 3. juni 2011 hadde Sør Odal kommune besøk av TV2 og Arne Hjeltnes sammen med Gunnar Gundersen. Temaet var som det ble vist på TV2 at ”Småbedrifter kveles av eiendomsskatt”. Flere bedrifter opplever å få ekstremt høy likningstakst på næringseiendommene sine. Bedriften som ble besøkt var Elmico AS, som for åtte år siden ble etablert av Elisabet Michelsson som tok steget og startet for seg selv ute i distrikts- Norge og vi i Sør-Odal var så heldige at hun etablerte seg i vår kommune.

Fra grunnen av bygget hun opp det som i dag er en suksessrik bedrift med sju ansatte. Hun kjøpte en næringseiendom for 2, 5 millioner kroner, men fikk en likningstakst fra kommunen på 7,6 millioner kroner. Dette er tre ganger markedsverdien. Årsaken er at kommunen bruker såkalt teknisk verdi som takstgrunnlag ikke markedsverdi.

Debatten om skolestrukturen i Glåmdalen raser, og det er bra! Det er tydelig at innbyggerne i Sør-Odal har satt fokus på kvalitet i skolen, og at man også holder et tydelig fokus på livskvalitet i grendene.

Denne betente saken skal slik jeg forstår det behandles i Kommunestyret den 21. juni i d.å. På hvilket grunnlag skal politikerne fatte sin beslutning? Jeg har tidligere skrevet hva jeg personlig mener om Skoleutredningsrapporten. Hva mener egentlig politikerne om denne saken? Det har vært usedvanlig stille på den fronten, ja faktisk helt stille. Er dette fordi man er redde for at man vil bli skadelidende under kommende Kommune og Fylkesting valg?

Sør-Odal kommune har for høye utgifter på grunn av vanstyre og feil beslutninger av det politiske flertallet i en årrekke. Så når rådmannen i Sør-Odal foreslår å spare ved å utsette erverv av ny grunn til kirkegården ved Oppstad, gjør han nok den jobben han føler politikerne venter av ham. Men en slik beslutning vil være feil. Formannskap og kommunestyre bør si nei til forslaget.

Plasseringen av gravsteder rører ved våre hjerter, følelser og tradisjoner.

Skoledebatten i Sør-Odal vil øke i omfang i tiden fremover, og det skal og må den når ringvirkningene av skolesammenslåing blir nedleggelse av skole/skoler, skoler som aldri vil gjennoppstå. At en skolesammenslåing som man vet vil heve kvaliteten på undervisningen tror jeg alle i en eller annen form kan si seg enige i. Men i vår situasjon er det lite eller ingen ting som tyder på akkurat dette. At skolenedleggelser er økonomisk motivert er noe vi alle forstår, og som jeg til en viss grad kan akseptere, hadde man vært ærlige på dette fra dag èn.

Tora Herud har i innlegget “Sør-Odal må tenke nytt” satt Slåstad på kartet i debatten. Og det er en nødvendighet at flere gjør nettopp det for at vi skal kunne ha muligheten for en bevaring av grendeskolene. Vi kan ikke sitte hjemme og være frustrerte over Skoleutredning 2011 uten å foreta oss noe. Det er vi som må påvirke politikerne som skal fatte beslutningen for dette ømtåelige emnet.

*Sør-Odal kommune har en visjon om å øke innbyggertallet til 10.000.

Landsprognoser tilsier en vekst på mellom 1,5 og 2 millioner innbyggere fram mot 2040. En stor del av denne veksten er ventet å skje i og rundt Oslo.*

Innbyggerne i Sør-Odal har engasjert seg sterkt i valget mellom miljøgate eller omkjøringsvei for fv. 175 gjennom Skarnes sentrum. Vi i KrF/V støtter under tvil forslaget om omkjøringsvei. Tvilen kommer av at valget mellom miljøgate eller omkjøringsvei er et valg mellom to dårlige løsninger.

• En miljøgate vil gjøre fv. 175 gjennom Skarnes sentrum tryggere, men den vil sinke trafikken alt for mye.
• Med en omkjøringsvei som avlastning oppnår man en tryggere vei i sentrum, men flytter problemet til den nye veien. Om kort tid vil den også bli overbelastet.